Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) vil skjerpe loven om god handelsskikk.
Regjeringen ønsker blant annet å redusere risikoen for at små aktører må gå med på urimelige vilkår når de forhandler med dagligvaregigantene.
Virke, hvor Norgesgruppen, Coop og Bunnpris er medlemmer, har tidligere rykket ut mot ensidig fokus på kjedene. Nå advarer de mot flere av de foreslåtte grepene.
– Ikke vedta regulering som kan gi dyrere mat, sier Bendik Solum Whist, bransjedirektør for dagligvare i Virke.
Hovedpoenget til Virke og Konkurransetilsynet er at dagligvaregigantene kan miste forhandlingsmakt mot leverandørene. Konsekvensen kan i neste omgang bli høyere innkjøpspriser – og deretter dyrere mat for deg og meg.
– Urovekkende
Lov om god handelsskikk retter seg mot forhandlingene mellom kjeder og leverandører i dagligvarebransjen.
Den trådte i kraft i 2021, men har hittil vært lite i bruk. Etter tre år skrev E24 at Dagligvaretilsynet, som ble opprettet for å håndheve loven, ikke får noen saker. I år ble tilsynet lagt ned, og håndhevingen overført til Konkurransetilsynet.
Virke reagerer nå på at regjeringen går inn for grep som nettopp Konkurransetilsynet er imot.
Solum Whist påpeker at Konkurransetilsynet er den statlige ekspertetaten på feltet, og at de har god innsikt i dagligvaremarkedet.
– Det er derfor urovekkende at regjeringen ikke har lyttet til tilsynets advarsler, sier han.
Vanskelig å håndheve
Det er særlig ett moment som Konkurransetilsynet er skeptisk til. Det handler om å kreve at betalinger og rabatter for tjenester skal stå i et rimelig forhold til verdien av tjenestene.
La oss for eksempel tenke på forhandlingene mellom Norgesgruppen og Sørlandschips. Norgesgruppen tilbyr å plassere potetgullet godt synlig i butikkene, ta produktet med i kundeavisen og markedsføre det i Kiwi-appen.
Det har en kostnad for Norgesgruppen, samtidig som det har en verdi for Sørlandschips.
Ved å kreve at betalingen skal stå i et rimelig forhold til verdien av tjenesten, håper regjeringen å unngå at Norgesgruppen bruker sin sterke forhandlingsmakt til å presse Sørlandschips til å betale urimelig mye for tjenestene.
– Problemet er at det er veldig vanskelig å håndheve, sier Beate Berrefjord i Konkurransetilsynet.
Kan gi dyrere mat
Å ta stilling til om Sørlandschips betaler urimelig mye for eksempelvis god plassering i Norgesgruppens butikker innebærer svært komplekse og skjønnsmessige vurderinger, er Konkurransetilsynets poeng.
Leder avdelingen for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.
Reglene kan fort få motsatt effekt av det man egentlig ønsker, advarer Berrefjord.
– Man risikerer at aktørene, typisk dagligvarekjedene, blir så redde for å gjøre feil at det går ut over forhandlingene. Vi trenger at det er harde forhandlinger, og at kjedene kan bruke kjøpemakten sin. Hvis ikke blir det mer latskap i forhandlingene, og man får sannsynligvis høyere priser.
– Dere har vært mot regler om å forby prisdiskriminering i dagligvarebransjen også. Hvorfor er Konkurransetilsynet som regel kritisk til de mer inngripende forslagene?
– Det er fordi de gjerne har en slagside som vi mener at kan gå ut over konkurransen. Det er ikke sånn at man kan innføre dette, og så blir man automatisk kvitt det man opplever som urimelige avtaler. Vi synes ikke forslagene helt har tatt inn over seg at man kan få mindre effektive forhandlinger, og at det kan gå ut over forbrukerne.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
