Økonomi gjør oss syke. Likevel behandles det ikke som et helseproblem.
Jeg har hjulpet mennesker ut av gjeld i 25 år. Det som skremmer meg mest nå, er at stadig flere forteller meg at de ikke orker mer.
23. april bekreftet Folkehelseinstituttet det jeg ser hver uke: 22 prosent av norske voksne får ikke pengene til å strekke til. Blant kvinnene med dårlig økonomi sliter 65 prosent psykisk.
En svensk studie viser at nesten én av fem med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv.
Likevel snakker vi om økonomi og psykisk helse som to separate verdener. Som om hodet og lommeboken ikke er koblet til den samme kroppen.
Det ser ryddig ut utenfra
Gjeld ser håndterbart ut på papiret. Det er tall, renter, avdrag. Løs ligningen, så er du ute.
Slik oppleves det ikke alltid fra innsiden.
Veien inn i tung gjeld er sjelden dramatisk. Det begynner med en skilsmisse, en sykmelding, noen måneder med høyere renter, frafall av inntekt. Plutselig holder ikke regnestykket lenger.
Hundrevis av slike historier renner hver uke inn i innboksen min. I helgen kom det flere tusen meldinger på to dager. Trenger vi flere varsler?
En kvinne jeg hjelper, beskriver de økonomiske bekymringene som et sugerør som sakte suger livsgnisten ut av henne. En annen sier det er som en ildkule som til slutt brenner deg opp. Begge er voksne, arbeidsføre mennesker. Begge har sovet dårlig i årevis. Begge har kropper som har begynt å gi opp.
Det er ikke latskap. Det er det som faktisk skjer med et menneske som lever for lenge under press, uten å se en vei ut.
Systemet er laget for dem som er friske
Forrige uke ringte jeg seks kreditorer som ikke hadde svart min klient innen fristen. Fire sa at e-posten hadde druknet i innboksen. To hadde avslått søknaden uten å lese de 35 sidene jeg hadde skrevet. Alle seks snudde da jeg forklarte saken på telefonen.
Purringene slutter ikke, selv om du ikke har noe å betale med. Det skaper søvnløse netter, angst, kroniske smerter.
Hva gjør du når du er syk og utmattet og har vært det i mange år? Når du ikke har krefter til å ringe seks kreditorer. Når du ikke vet hva du skal si. Man skal være veldig frisk for å være syk. Hvordan skal du klare det alene når kroppen sier stopp?
Purringene slutter ikke, selv om du ikke har noe å betale med. Det skaper søvnløse netter, angst, kroniske smerter. Du blir sykere. Og dermed enda lenger unna å kunne betale.
Skammen er muren
Skammen over ikke å mestre, ikke å ha kontroll og oversikt over egen økonomi. Skammen over å bære på gjeld som er for stor for lommeboken. Skammen som gjør at du ikke vil fortelle det til noen. Det er selve kjernen i hvorfor dette problemet er så usynlig.
Du forteller det ikke til legen. Ikke til kolleger. Mange ikke engang til partneren sin. Du holder fasaden oppe – helt til du ikke kan det lenger. Helt til du går til legen din for en sykmelding.
Fastlegen ser pasienten som ikke sover, som er utmattet, som ikke klarer mer. Men spør legen om økonomi? Sjelden. For verktøykassen er tom.
Dette koster oss alle penger
Pengebekymringer koster samfunnet og norske arbeidsgivere anslagsvis 20 milliarder kroner i året. Mer enn 15 prosent av sykefraværet knyttes til bekymringer – og økonomien plager oss aller mest.
Det vises på tilstedeværelse, konsentrasjon, produktivitet og sykefravær – på bedriftenes bunnlinje og i samfunnets syketall. Likevel tar vi hverken opplæring eller forebygging på alvor. Og når stormen blåser som verst, er det få eller ingen tiltak som kan bistå hele veien inn til en god løsning for enkeltmenneskene.
Økonomisk helsehjelp
Vi har blå resept for medisiner folk ikke har råd til. Vi har fastleger for kroppen. Vi har psykologer på henvisning.
Men når det kommer til økonomi, er du på egen hånd. Eller du kan betale 2000 kroner timen for privat rådgivning, noe de som trenger det mest, sjelden har råd til. Mange har ingen å snakke med om økonomi og lite kunnskap om temaet.
Min fastlegevenn sa han hadde lest FHI-rapporten og kjente igjen pasientlisten sin – han så dem både i tallene og på legekontoret. Denne statistikken kjente han allerede på kroppen.
Jeg mener vi må ha blå resept på økonomisk helsehjelp. Et offentlig finansiert lavterskeltilbud som møter folk tidlig. Før gjeldsspiralen er et faktum. Før helsen er ødelagt. Lenge før bristepunktet. Noe som forebygger, og som over tid gjør deg i stand til å mestre økonomien din.
La fastlegene stille noen enkle spørsmål om økonomi når pasienter kommer med søvnvansker, utmattelse, mørke tanker eller angst. På samme måte som man i dag kan spørre om røyk og alkohol. La Nav, psykologer og andre kvalifiserte fagpersoner gjøre det samme.
FHI-rapporten er ikke bare statistikk. Det er et varsel.
Når svarene viser at penger er en vesentlig del av belastningen, kan de gi deg en blå resept, med inngang til et godkjent lavterskeltilbud for økonomisk helsehjelp.
Og hjelpen må gå over tid, slik at gjelden blir ryddet, kreditorene kontaktet og mestringen bygd opp før helsen ryker.
FHI-rapporten er ikke bare statistikk. Det er et varsel.
Hvor lenge skal vi la folk bli syke av å være fattige – før vi kaller det en helsesak?
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
