Bildet vi får fra nasjonale prøver skiller seg fra Pisa.
Pisa-resultatene tegner et dystert bilde av norsk skole. I lesing presterer nå 34 prosent av elevene på det laveste nivået (41 prosent for gutter). For ti år siden lå tilsvarende tall på 15 prosent. Tilsvarende er økningen fra 17 til 38 prosent i matematikk og fra 19 til 29 prosent i naturfag.
Hvis tallene tas bokstavelig, er norske elevers grunnleggende ferdigheter blitt dramatisk svekket. Men er tilbakegangen faktisk så stor?
Inntil videre har vi en verdifull mulighet til å undersøke om dette stemmer med en annen uavhengig kilde: de nasjonale prøvene i lesing og regning. Dessverre legger regjeringen opp til at disse skal fjernes.
Prøvene gjennomføres av nesten alle elever og måler ferdigheter som ligger tett opp mot dem som måles i Pisa, selv om de tas på et tidligere alderstrinn. Likevel er sammenhengen sterk nok til at vi burde se tydelige spor av dette ferdighetsfallet i nasjonale prøver.
Mindre fall
Bildet vi får fra nasjonale prøver skiller seg fra Pisa. De nasjonale prøvene viser riktignok en nedgang i elevenes prestasjoner, men fallet er betydelig mindre enn det Pisa rapporterer.
Ta regning som eksempel. Vi kan følge noen av de samme elevkullene gjennom begge målesystemene. Elever født i 2002 tok nasjonal prøve på 8. trinn høsten 2015 og Pisa på 10. trinn våren 2018. Elever født i 2006 tok de tilsvarende prøvene i 2019 og 2022. Begge forteller at matematikkompetansen er blitt svakere. Men tilbakegangen i Pisa er nesten tre ganger så stor. For lesing ser vi også en betydelig lavere nedgang enn det Pisa viser.
En mulig forklaring er at mye av nedgangen oppsto i tiden mellom da elevenes ferdigheter ble målt på nasjonale prøver og i Pisa. Da opplevde 2006-kullet en pandemi. Men forklaringen skurrer når vi sammenligner oss selv med andre land. Norske skoler var stengt i langt færre dager enn i de fleste OECD-land. Likevel opplevde Norge en av de største tilbakegangene i Pisa. For å få resultatene til å stemme overens må man ikke bare anta at pandemien hadde en sterk negativ effekt, men også forklare hvorfor den skulle ha gitt spesielt store læringstap nettopp i Norge.
Norske målinger
Dette betyr ikke at Pisa tar feil. Det finnes gode grunner til at de to måleinstrumentene ikke bør forventes å gi identiske svar. Men forskjellen mellom Pisa og nasjonale prøver er stor nok til at den ikke bør ignoreres. Fasit er nok verken «norsk skole går bra» eller «norske elevers ferdigheter har kollapset». Norske målinger bekrefter at ferdighetene er blitt svakere, men ikke på størrelsesordenen som Pisa beskriver.
Dette bør få betydning for hvordan vi tenker på måling i norsk skole. Regjeringen vil erstatte dagens nasjonale prøver med «læringsstøttende prøver» – fleksible kartlegginger som også skal gjøre det mulig med underveisvurderinger av elevene. Men en slik prøve er ikke nødvendigvis egnet til å måle utviklingen i elevenes ferdigheter fra år til år eller til å sammenligne resultater mellom skoler og kommuner. Enten må en slik prøve utvikles slik at den dekker begge formål, eller så må nasjonale prøver beholdes som et supplement.
Internasjonale utvalgsundersøkelser som gjennomføres hvert tredje år bør ikke alene avgjøre om norske barns grunnleggende ferdigheter har kollapset. Norge trenger et stabilt vurderingssystem for alle elever som er utviklet nettopp for å måle endringer i grunnleggende ferdigheter over tid. Dette krever kontinuitet i målingene, transparente metoder og mulighet for uavhengig etterprøvbarhet.
Når to målesystemer gir vesentlig ulike svar på det samme spørsmålet, bør ikke svaret være mindre måling. Det bør være bedre måling.
Signert av følgende:
Astrid Marie Jorde Sandsør, Professor, Universitetet i Oslo
Edwin Leuven, Professor, Universitetet i Oslo
Astrid Marie Jorde Sandsør, Professor, Universitetet i Oslo
Monica Melby-Lervåg, Professor, Universitetet i Oslo
Henrik Daae Zachrisson, Professor, Universitetet i Oslo
Torberg Falch, Professor, NTNU
Colin Green, Professor, NTNU
Mari Rege, Professor, Universitetet i Stavanger
Simen Markussen, direktør, Frischsenteret
Kari Vea Salvanes, forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning
Lars Kirkebøen, forsker, Statistisk sentralbyrå
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
