Nesten 300 nominert til Nobels fredspris – arbeidet mot påvirkning er intensivert

208 enkeltpersoner og 79 organisasjoner er nominert til Nobels fredspris – et stabilt antall. – Det er høy kvalitet på nominasjonene, sier nobeldirektøren.

Nobeldirektør Kristian Berg Harpviken begynte i jobben for litt over et år siden. I tillegg til å lede Nobelinstituttet er han sekretær for nobelkomiteen.

– For meg, som er ganske ny, så er det jo interessant å se at det er ganske stor forskjell i listene fra et år til annet, sier Harpviken til NTB.

Noen av forslagsstillerne har neppe satt seg grundig nok inn i statuttene for Nobels fredspris. Dermed vil deres forslag falle igjennom. Og som alltid er det en del kandidater som blir foreslått om og om igjen.

– Det er klart det er en del av dem, men det er veldig stor fornyelse, understreker Harpviken.

– Og det er jo bra, for det betyr at det stadig fanges opp nye, gode kandidater som er relevante for nye temaer i en verden som stadig endrer seg.

– Nyskapende innsats

Det er altså nominert til sammen 287 kandidater i år, blant dem 79 organisasjoner, omtrent samme antall som tidligere år.

– I en stadig mer konfliktfylt verden mangler det ikke på kandidater med et målrettet engasjement og nyskapende innsats som peker mot en lysere fremtid, skriver nobelkomiteen i en pressemelding.

– Verdiene som ligger til grunn for prisen – og dens forpliktelse til fredelig dialog, konfliktløsning og internasjonalt samarbeid – er viktigere enn noensinne, heter det videre.

Nedrustning er et tema som ikke er blitt mindre viktig, utdyper Harpviken overfor NTB.

– Vi er inne i en periode da det rustes opp veldig mange steder i verden. Men det betyr ikke nødvendigvis at nedrustningsinitiativer er mindre viktige eller mindre relevante. Det kan handle om å motvirke den generelle opprustningen, og det kan handle om å nye våpentyper eller nye aktiviteter.

Harpviken kan røpe at det også fins mange kandidater på årets liste som ikke er direkte knyttet til krig/freds-spørsmål, slik det har vært vanlig i mange år. Både miljøspørsmål og menneskerettigheter har gitt grunnlag for en rekke fredspristildelinger.

Garanterer god vinner

Innkomne forslag til kandidater skal ikke offentliggjøres før 50 år har passert. Nobelkomiteen offentliggjør aldri navnene på de nominerte, verken til mediene eller til kandidatene selv.

Noen ganger kommer likevel noen navn ut fra dem som har nominert noen. Spekulasjoner er det også som regel flust av. I år er det blant annet blitt kjent at president Volodymyr Zelenskyj og det ukrainske folk er nominert av en norsk professor. USAs president Donald Trump har gjennom flere år gitt klart uttrykk for at han ønsker seg prisen.

– Generelt syns jeg det er høy kvalitet på nominasjonene, men det betyr ikke at 100 prosent av nominasjonene er kjemperelevante for Nobels fredspris. Det er mange som gjerne vil ha den. Vi ser jo at det er mange kampanjer, sier Harpviken.

– Jagland-saken en vekker

Det å håndtere forsøk på påvirkning er noe av det nobelkomiteen har jobbet mest med denne vinteren. En ny praksis er innført etter at Epstein-saken førte til at Thorbjørn Jagland ble siktet for korrupsjon i rollen som leder av nobelkomiteen i perioden 2009–2015.

– Det er klart at anklagene mot Jagland er en vekker om en mulig sårbarhet som har vært der, og som han, hvis anklagene er riktige, ikke klarte å håndtere. Det tar vi på ytterste alvor, og det er grunnlaget for at vi har jobbet så mye for å få på plass et nytt regelverk og en ny praksis.

Et eksempel på ny praksis er at hvert komitémøte innledes med en systematisk gjennomgang av mulige påvirkningsforsøk, nye verv, ansettelsesforhold eller andre ting som kan være relevant.

– Det gjør vi nå systematisk på hvert møte. Og gjennom den diskusjonen så utvikler vi jo også vår erfaringsbase, sier Harpviken.

– De mindre synlige mest risikable

Han avviser at det har dukket opp noe alvorlig i disse gjennomgangene. Harpviken mener de åpenbare forsøkene på å påvirke er mindre farlige.

– Det er de mer indirekte, mindre synlige forsøkene på å legge grunnlag for å få en pris som kan utgjøre den største risikoen. Nettopp derfor blir det viktig at vi hele tiden har en dialog om dette, sammenligner erfaringer og deler kunnskap om hvilke typer henvendelser vi har fått.

Harpviken har ikke inntrykk av at verden har mindre tillit til prisutdelingen en før.

– Gjennom min dialog med alle mulige relevante aktører rundt om i verden opplever jeg ikke at tilliten til fredsprisen og til prosessen bak utvelgelsen av årets kandidat, er svekket.

Vinneren eller vinnerne av Nobels fredspris for 2026 blir kunngjort fredag 9. oktober, mens selve prisutdelingen finner sted 10. desember i Oslo.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no