De fleste brukskontoer har 0 prosent rente. For en helt gjennomsnittlig norsk husholdning kan det utgjøre nærmere 1000 kroner i året hvis man sikrer seg høyere rente.
– Lønnskontoene er en litt usynlig melkeku for bankene, sier Guro Sollien Eriksrud, som er fagsjef forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet.
En gjennomgang av Finansportalen til Forbrukerrådet viser at 148 produkter for brukskonto (dagligkonto) viser at 112 kontotyper gir 0 prosent rente. Et mindre antall banker tilbyr mellom 0,10 og 0,05 prosent rente. I tillegg legger de fleste bankene på toppen gebyrer for kortet og visse uttak.
Behold 900 kroner
Torsdag er det igjen klart for rentebeslutning i Norges Bank. Mange boliglånskunder er blitt mer prisbevisste når renten stiger. Samtidig glemmer vi lønnskontoen, som ikke utgjør så store summer for hver enkelt.
– Ja, og for den enkelte forbruker utgjør nok innestående på lønnskontoen lite i forhold til størrelsen på et boliglån, sier Eriksrud hos Forbrukerrådet.
Hun oppfordrer likevel til å gå inn på Finansportalen til Forbrukerrådet. Der finner du verktøyet som gjør det enkelt å sammenligne renter på lån og forbrukskonto og å bytte bank.
Et lite regnstykke viser at en husholdning i år trolig får månedlig utbetalt i snitt drøyt 60.000 kroner etter skatt (SSB for 2024: 56.340 kroner). Hvis man velger en brukskonto som gir 3 prosent rente, så vil det gi 900 kroner i året. Summen er basert på at man sakte spiser av månedssummen i løpet av en måned.
Fagsjefen viser til at bankene ved å ha lave eller null renter på brukskonti får billige innlån i form av alle personkunders samlede lønn, pensjon og trygd.
Milliarder til banken
– Dagens situasjon er ikke holdbar. Kundene får altfor lav rente på penger de har stående på lønnskonto, mener LO-sekretær Fawsi Adem, som har ansvar for forbrukerpolitikk.
Han viser til at bankenes rentenetto var 138 milliarder kroner i 2025, mot 84 milliarder da renteoppgangen startet.
– Samtidig har norske banker høyere rentemarginer enn banker i sammenlignbare land. Det er sterke tegn på at konkurransen ikke fungerer godt nok. Regningen havner hos kundene.
Finanstilsynets rapport fra februar viser i en gjennomgang av ti av bankene at 170 milliarder norske kroner er plassert på lønnskonto.
De konkluderer blant annet i rapporten om forbrukernes situasjon i innskuddsmarkedet at forbrukernes interesser ikke ivaretas i tilstrekkelig grad.
– Dette skyldes både svakheter ved regelverket og manglende etterlevelse fra bankenes side.
Venter nye regler
LO og Forbrukerrådet er blant organisasjonene som ser fram til at bankenes praksis strammes opp. Spesielt ønsker de slutt på unntakene der bankene blant annet får lage produktpakker der man kan koble innskudd og boliglån.
– Produktpakker svekker ofte konkurransen og gjør det vanskeligere for forbrukerne å forstå og sammenligne ulike tilbud. I tillegg gjør produktpakkene det vanskelig å bare flytte én tjeneste, sier Eriksen.
De har foreslått at finansforetaksforskriften endres, slik at produktpakker bare kan tillates dersom det kan dokumenteres at de gir en kostnadsbesparelse for kunden.
– Bankene bør ikke kunne kreve lønnskonto for å gi bedre vilkår på boliglånet, sier Adem i LO.
Han ønsker at reglene kommer på plass snart og gjør det enklere å bytte bank og gir sterk konkurranse.
– Bruk konkurransen
Bankene selv sier at det er mange banker som har null-konto, og at svaret er at alle bankene setter sine egne priser i konkurranse med de andre.
– Men generelt er det slik at brukskonto ikke er en sparekonto, det er en transaksjonskonto, sier kommunikasjonsdirektør Tom Stavi i Finans Norge.
– Min oppfordring til forbrukerne er å utnytte konkurransen i markedet. For innskuddsprodukter er det svært enkelt, sier han og viser til at alle bankene har ulike sparekonti med høyere rente, med og uten bindingstid.
– Min erfaring er at bankene er flinke til å opplyse kundene sine om ulike kontotyper og betingelser de kan velge.
Rentemøte torsdag
Torsdag 5. november blir det klart om Norges Bank justerer opp styringsrenten, eller om den blir stående på 4,5 prosent.
Dette styrer renten på innskudd og forskjellige lån framover. Da gjelder det for bankkundene å følge med og vurdere om tiden er inne for å se nøyere på innskuddskonto eller boliglån.
Fredag skrev seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Carnegie at nye data kan peke mot at rentetoppen allerede er nådd. Dermed ventes det at Norges Bank holder styringsrenten uendret.
Det samme sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.
– Vi forventer at renten holdes uendret på 4,5 prosent. Vi tror Norges Bank vil holde døren på gløtt for enda en renteendring, enten i år eller tidlig neste år.
Han mener Norges Bank trolig vil peke på usikkerheten rundt de økonomiske utsiktene.
– Det blir spennende å se om det kommer tegn til at rentetoppen kan være nådd, sier han.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
