– Det er en uholdbar situasjon i nord, sier Bård Ludvig Thorheim (H).
Han er fornøyd med at Energidepartementet i forrige uke bestemte at vindkraftprosjektet Davvi i Finnmark likevel skal behandles, etter at NVE tidligere har gitt avslag.
Men Thorheim mener tid har gått tapt, og er bekymret for tilgangen på kraft og nett nord i landet.
Statnett pauset tidligere i år reservasjonene av kraft til større forbrukere i store deler av Nord-Norge.
– Det er satt stopp for ny industri og næringsutvikling, og det er ingen løsning i sikte fra regjeringen. Det er en begredelig situasjon. Ifølge tall fra Menon står rundt 150 milliarder kroner i investeringer på vent på grunn av kraftpolitikken, sier Thorheim.
Stortingsrepresentant (H).
Tror ikke på regjeringens kraftløft
Om tre års tid skal Equinor ta i bruk en strømkapasitet på 350 megawatt på Melkøya i Hammerfest. Med kontinuerlig drift vil det tilsvare et maksimalt årlig forbruk på tre terawattimer (TWh).
I 2023 varslet energiminister Terje Aasland at det skulle bygges ut like mye ny kraft som det Melkøya forbruker innen 2030.
– Det løftet er fullstendig brutt. Det er rett og slett ikke mulig, sier Thorheim.
– Hovedgrunnen er at Energidepartementet ikke grep inn da NVE avslo Davvi-søknaden. Davvi kunne potensielt ha gitt mer kraft enn det Melkøya skal ta i bruk, og utbyggerne sa i sin tid at Davvi kunne stått ferdig i 2030. Det ville i så fall ha hjulpet.
NVE avslo Davvi-søknaden blant annet grunnet naturhensyn. Thorheim mener det er positivt at departementet nå instruerer NVE om å likevel behandle søknaden.
– Men nå har det gått lang tid. Hadde dette kommet tidligere, kunne det bidratt til å løse noen av problemene i Finnmark, sier Thorheim.
Han mener det kan gjøres mer for å motvirke industristansen i Nord-Norge. Han foreslår blant annet å delegere mer av systemdriften til lokale nettselskaper, som han mener har bedre oversikt over fleksibiliteten og backupløsningene i bedrifter.
– Da vil det kunne tildeles noe mer kraft lokalt.
Les også
Ubåtbase får ikke strøm: Se hvem som har fått
Statsråden: – Åtte passive år
Energiminister Terje Aasland (Ap) mener det har tatt tid å komme i gang etter stansen i saksbehandlingen av vindkraft i 2019.
– Den store økningen i kraftbehov begynte da Høyre og Frp satt i regjering. De gjorde ingenting, utover å stoppe all konsesjonsbehandling av vindkraft, sier Aasland i en kommentar E24 har fått tilsendt.
– Hvis Thorheim og Høyre hadde gjort jobben sin, ville vi ha kommet lenger i dag. Men etter åtte passive år med Høyre og Frp var det Arbeiderpartiet som måtte ta ansvar.
Aasland påpeker at Ap-regjeringen har lagt frem en tiltakspakke som skal sikre raskere prosesser, mindre regelverk og mindre byråkrati i kraftsektoren.
Selv om store forbrukere ikke får bestilt mer kraft i nord, legger Statnett og regionale nettselskaper fortsatt til rette for forbruksvekst tilsvarende omtrent 60 prosent økt makslast, påpeker statsråden.
– Det viktigste vi kan gjøre for å få mer kapasitet til stort forbruk er å bygge mer kraft og nett. Det er et problem at det i dag tar for lang tid, og derfor må vi kutte ned på byråkrati og prosess, sier han.
Energiminister (Ap).
Les også
Støre varsler kraft-tiltak
Utsatt frist
Det blir jobbet med 10 vindkraftprosjekter i Finnmark.
Arbeidet er også i gang med en ny kraftlinje som skal kunne stå klar i 2032 og legge til rette for vindkraft i Øst-Finnmark.
– Behandlingen av konsesjonssøknader om nett og ny produksjon i Finnmark er høyt prioritert, sier Aasland.
Vindkraftprosjektene i Finnmark fikk nylig utsatt fristen for å søke konsesjon til januar 2027. Thorheim tror det kan ta tid før de kan være i drift.
– Det kan fort gå helt frem til 2035 før noen av disse prosjektene kan realiseres. Melkøya begynner med landstrøm rundt 2030. Vi risikerer å få noen år med dårlig kraft- og effektregnskap i Finnmark, sier Thorheim.
Vil ha gasskraft-reserve
Naturvernere frykter at gasskraftverket på Melkøya i Hammerfest forblir i drift også etter 2030, hvis det ikke finnes tilstrekkelig kraft.
Thorheim vil vurdere videre bruk av gasskraft.
– Man bør utrede muligheten for å ha noen av gassturbinene i reserve, slik man gjorde da man i sin tid hadde et reservekraftverk på Tjeldbergodden. Da kan man hente ut noe mer strøm i nettet, fordi man vet man har en reserve klar. Jeg mener dette må utredes.
Aasland sier han er klar til å gå i dialog med eierne om periodevis drift av gasskraftverket «dersom hensynet til kraft- og/eller effektbalansen tilsier det».
– Vi vil senest i 2028 vurdere om det er et behov for periodevis drift av energianlegget ved Hammerfest LNG, sier Aasland.
Anlegget har konsesjon til å drive frem til 2033.
Aasland har også bedt om en vurdering fra NVE om kraft- og effektbalansen i Finnmark og strømprisområdet NO4. Første vurdering skal leveres innen utgangen av 2026.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
