Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer og rammer en stor del av befolkningen. Det understreker behovet for grundig oppfølging.
9. juni 2026 var det tre år siden Opptrappingsplan for psykisk helse 2023–2033 ble lagt frem. Planen ble lansert som en dynamisk plan som skulle evalueres, utvikles og justeres fortløpende på grunnlag av kunnskap. Resultatene skulle gi grunnlag for Stortingets prioriteringer i det årlige budsjettarbeidet.
Tre år senere er det vanskelig å se om dette er gjort. Det kan bety at regjeringen har sviktet i sin informasjon til Stortinget, og at Stortinget har fattet vedtak på mangelfullt grunnlag.
Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet bør nå vise hvordan analysene brukes i styringen – eller klargjøre at de ikke gjør det.
Faglig skifte
Planen markerer et tydelig skifte i psykisk helsepolitikk ved å løfte helsefremmende og forebyggende arbeid opp som et hovedsatsingsområde. Tiltakene retter seg mot oppvekst, utdanning, arbeid og levekår og gjør psykisk helse til et bredt samfunnsspørsmål.
Gjennomføringen er tverrsektoriell. Flere sektorer og departementer er involvert, mens Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer. Planen er samtidig omfattende. Den inneholder rundt 100 tiltak og innebærer en styrking på minst 3 milliarder kroner over ti år.
Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer og rammer en stor del av befolkningen. Det understreker behovet for grundig oppfølging.
Ingen samlet fremstilling
Det er etablert et omfattende opplegg for kunnskapsinnhenting med registerdata, befolkningsundersøkelser og en forskningsbasert følgeevaluering. Datagrunnlaget er bredt. Kommunenes innsats kartlegges gjennom IS-24/8. Bruk av tjenester registreres i nasjonale registre, og levekårs- og befolkningsdata finnes fra flere kilder. I 2025 publiserte Helsedirektoratet en indikatorrapport som etablerer et utgangspunkt for måling.
Siden har lite skjedd. Etter tre år finnes ingen samlet fremstilling av utviklingen i resultatmålene. Det finnes ikke årlige vurderinger av måloppnåelse i den formen planen legger opp til, og flere indikatorer mangler. Omtalen i statsbudsjettet gir informasjon om tiltak, men sier lite om resultater, analyser og utvikling.
Det er ikke publisert analyser som viser hvordan tiltakene i planen påvirker utviklingen. Dette gjelder både tjenester og befolkningstiltak. Det mangler også analyser som kobler data på tvers av sektorer, særlig mellom helse, utdanning og arbeid.
For sentrale mål, som utviklingen i psykiske plager blant barn og unge, finnes det målinger, men ikke analyser som viser hva som driver utviklingen, eller hvilken betydning tiltakene har.
Ikke mulig å kontrollere
Tre år etter oppstart foreligger det dermed data og målesystemer, men ikke en samlet, etterprøvbar fremstilling av hvordan kunnskapen brukes i prioriteringene.
Planen ble legitimert som en dynamisk styringsmodell med løpende kunnskapsinnsamling, årlig rapportering og justering som forutsetning for Stortingets tilslutning og årlige bevilgning.
Når det ikke er synlig hvordan kunnskap påvirker styringen, er det heller ikke mulig å kontrollere om oppfølgingen er i tråd med Stortingets forutsetninger. Det gir grunn til å spørre om regjeringen har oppfylt sin informasjonsplikt til Stortinget.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
