Rapport: Seks småbarn drept i Norge i løpet av fem år

Foreldrene er dem som oftest utsetter små barn for alvorlig vold, viser en ny Kripos-rapport. Mellom 2019 og 2024 ble seks barn under fire år drept i Norge.

– Du må være åpen for muligheten for at vold kan ligge bak når noe ikke stemmer med et barn. For å kunne se eller avdekke vold mot barn, må du våge å tenke at barn kan utsettes for vold av sine nærmeste omsorgspersoner.

Det skriver Kripos i en ny rapport om alvorlig vold mot små barn. Der har de gjennomgått 114 anmeldte straffesaker med 115 fornærmede barn i perioden 2019–2024 der det var mistanke om vold som medførte alvorlig fysisk skade, varige mén eller dødsfall hos barn under fire år.

31 av barna i disse sakene var spesielt alvorlig skadet, ved at de for eksempel hadde svært mange brudd, alvorlig hjerneskade, livstruende skader eller døde.

Seks drap

I løpet av årene rapporten omfatter var det 13 barn som døde. Åtte småbarn døde av skader som var påført barnet, og av disse var seks av sakene kategorisert som drap. I de to gjenværende sakene med påførte skader døde barnet av skader de fikk da de ikke ble beskyttet eller hadde tilsyn i farlige situasjoner.

I drapssakene ble ett barn skutt, to døde av kvelning og to døde av omfattende hodeskader.

– I den siste drapssaken er det ikke påvist noen sikker dødsårsak, men obduksjonsfunn og omstendigheter tyder på at dødsårsaken var kvelning. Barnet hadde i tillegg svært omfattende bruddskader, skriver Kripos.

I alle sakene, bortsett fra én, ble en eller begge foreldrene etterforsket for å ha drept barnet. I den siste var det et annet familiemedlem av barnet.

I rapporten beskrives en sak der påtalemyndigheten var sikre på at et barn hadde blitt drept, men fordi de ikke kunne si sikkert hvem av foreldrene som hadde drept barnet, ble saken henlagt for begge.

Mange sårbare barn

– Vold mot små barn skjer som oftest i hjemmet, uten vitner. Barna har ingen eller begrensede språkferdigheter og liten mulighet til å fortelle hva som har skjedd, skriver Kripos-sjef Kristin Kvigne i rapporten.

Det er de aller minste barna som er mest utsatt for alvorlig skade. 65 prosent av barna var ett år eller yngre da skaden ble registrert, og litt over en tredel av disse var under seks måneder.

Det er bruddskader som er de vanligste skadene i straffesakene, og også her er det de aller minste som er mest utsatt. 79 prosent av barna i de anmeldte sakene var under ett år og halvparten var under seks måneder.

63 prosent av barna i rapporten hadde en form for sårbarhet eller helseproblemer før de ble skadet. Det kunne for eksempel være mye gråt, medfødte diagnoser eller forsinket utvikling.

Voldelige foreldre

I de aller fleste sakene var det foreldrene som ble anmeldt for å ha skadet barna – omtrent like mange mødre som fedre.

Svært mange av dem hadde historikk med lovbrudd fra tidligere, og mange slet også med psykiske plager, rus, arbeidsledighet eller konflikt i hjemmet.

I få saker erkjente omsorgspersonene faktiske voldshandlinger. Noen forklarte at de ikke var klar over at kraften de brukte kunne skade barnet.

– I flere av sakene dreide dette seg trolig om tøye- og strekkeøvelser som ble utført med stor kraft i et forsøk på å lindre ulike plager, ofte knyttet til barnets begrensede mobilitet eller for å hjelpe barnet med å få ut luft fra magen, står det i rapporten.

I noen tilfeller kan frustrasjon over vedvarende gråt ha bidratt til hardhendt håndtering.

– Kontakt politiet

Kripos-sjef Kristin Kvigne understreker i rapporten at politiet er avhengig av tett samarbeid mellom helsetjenester, barnevern og andre som kommer i kontakt med barna for å kunne avdekke volden og beskytte barna.

– Hvis barn har skader som vanskelig lar seg forklare, kontakt politiet, skriver Kripos.

Vold og overgrep mot barn er alvorlig kriminalitet som fortsatt rammer altfor mange, mener justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

– Barndommen er umistelig. Å legge til rette for at barn kan vokse opp i gode og trygge omgivelser er en av regjeringens viktigste oppgaver. Barn skal kunne føle seg trygge og ivaretatt hjemme, på skolen og i nærmiljøet, samt når de ferdes på nettet eller tar i bruk sosiale medier, sier hun i en uttalelse til NTB.

Hun berømmer Kripos for å sette vold og overgrep mot de minste barna på dagsorden.

– For å forhindre og bekjempe lovbrudd mot barn, må skoler, helsetjenester, barnevern, kommuner og politi snakke sammen. Når alle som arbeider med barn vet hvordan vold kan utarte, vil innsatsen kunne settes inn tidligere og sårbare barn gis nødvendig beskyttelse, sier Aas-Hansen.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no