Raser mot Norgesgruppen-utbytte: – Stort og grådig

Kristjánsson går hardt ut mot Norgesgruppen og eierfamilien bak konsernet, etter at det igjen deles ut et ekstraordinært utbytte til eierne.

Det stortingsrepresentanten reagerer på, er følgende:

Norgesgruppen opplyser om utbyttet sitt i årsrapporten. Dette utbyttet er lavere og lavere for hvert år.

– På den måten oppnådde Norgesgruppen målet om å fremstå som måteholdne, helt ufortjent, sier han.

Men senere på året, under generalforsamlingen, kommer det et ekstraordinært utbytte som gjør at utbyttet til sammen i løpet av året, blir høyere enn året før.

– Enden på visa er at i år igjen plusser på ytterligere 400 millioner kroner og ender med å ta et like stort og grådig utbytte som året før, sier Kristjánsson.

– Jeg er rett og slett ganske lei av de store kjedenes pjatt om hvor små marginer de har. Det er dette som er realiteten, at eierne på toppen tjener milliarder på oss matkunder hvert eneste år, sier Kristjánsson.

Har fått lignende beskyldninger tidligere

NorgesGruppen har blitt beskyldt for det samme tidligere.

Den gangen forklarte kjeden tilleggsutbyttene med at de skal dekke aksjonærenes formuesbeskatning, og at de beregnes når skatten for året før er klar.

Les også

17 økonomer: Slik blir renten de neste årene

E24 stilte NorgesGruppen spørsmål om hvorfor denne praksisen begynte i 2021, all den tid det var formuesskatt i Norge før det også.

Satsen hadde vært 0,85 prosent siden 2015, etter å ha blitt redusert fra 1,1 prosent i 2013. I 2021 ble dessuten beskatningen av aksjer lempet ved at verdsettelsesrabatten ble økt fra 35 til 45 prosent. De større skjerpelsene kom først fra 2022.

Konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen, Stein Rømmerud, gjentar at tilleggsutbyttet skal dekke formuesskatten for de rundt 700 norske aksjonærene, og at nivået fastsettes når skatten for det foregående året er beregnet.

– Det er fullstendig feil å si at vi forsøker å skjule utbyttene. Både ordinært utbytte og tilleggsutbytte fremgår av regnskapet, og samlet utbytte rapporteres i årsrapportene hvert år. Alle regnskapstall ligger lett tilgjengelig på våre nettsider, skriver han.

Les også

Sport Outlet-eierne kan selge aksjer for 800 millioner

Skjønner at summene virker store

Kristjánsson mener pengene stammer fra at kjedene bruker markedsmakten sin til å presse opp matvareprisene i butikkene.

Rømmerud svarer at han har forståelse for at summene på utbyttene virker store, men at han ikke kjenner seg igjen i at dette er uttrykk for høye marginer på mat.

– Realiteten er at dersom vi hadde styrt selskapet mot null i resultat, ville en handlekurv på 100 kroner kostet 98 kroner, marginene i denne bransjen er lave. Men volumet er høyt, derfor blir summene totalt sett store.

Han sier konsernets resultatmargin var på 2,5 prosent i fjor, og at de investerte 4,5 milliarder kroner i blant annet oppgraderte butikker, logistikk, teknologi og mer effektiv drift.

– Bidrar til verdiskaping

Rødt vil ha politiske mottiltak, blant annet krav om at kjedene åpner grossist- og distribusjonstjenestene sine for alle produsenter.

Partiet mener også myndighetene bør vurdere å bryte opp Norgesgruppen.

Rømmerud i Norgesgruppen mener Kristjánsson burde bruke mer spalteplass på å heie på at private aktører driver lønnsomt, istedenfor å «mistenkeliggjøre seriøse næringslivsaktører».

– Denne lønnsomheten gjør at NorgesGruppen kan sysselsette rundt 50.000 mennesker over hele landet. Vi bidrar til verdiskaping i hele mat- og landbruksbransjen, genererer omfattende skatteinntekter for AS Norge og driver butikker over hele landet som er avgjørende for levende lokalsamfunn.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no