Hva skjer når forskere som deltar i faglig uenighet, selv blir gjort til problemet?
Sosiolog Kjetil Rolness omtaler i Aftenposten 2. mai et faglig bekymringsbrev som «moralsk utpressing» og trekker frem forsker David R. Banos ved Universitetet i Oslo som del av en kampanje. Det reiser et viktig spørsmål: Hva skjer når forskere som deltar i faglig uenighet, selv blir gjort til problemet?
Et faglig bekymringsbrev er ikke et avvik fra vitenskapelig praksis – det er en del av den. I forskning er det etablert praksis å sende faglige tilsvar til tidsskrifter etter publisering, der metode, tolkninger og etiske forhold diskuteres. Når dette omtales som «moralsk utpressing», skjer det en forskyvning: Et faglig virkemiddel omdefineres til et illegitimt pressmiddel. Det er ikke en analyse av argumentene, men en karakteristikk av dem.
Banos beskrives av Rolness som del av en kampanje. Med doxxing, altså utlevering av navn, bilde og kontaktinfo, bidrar Rolness på Facebook til stor spredning av påstandene og åpner for konspirasjoner fra sine tilhengere. Dette er ikke bare et spørsmål om debattkultur. Det er et arbeidsmiljøspørsmål.
Ny arbeidsmiljøstudie
Akademiske institusjoner har ansvar for sine ansatte også når belastningen oppstår i offentligheten.
Her er mine råd til institusjoner for å bistå sine forskere ved press, hets eller trakassering. Rådene er forskningsbaserte fra en ny nasjonal arbeidsmiljøstudie og en del av en veileder for kjønns- og seksualitetsmangfold som jeg har utviklet sammen med to forskerkollegaer:
Ta kontakt. Ikke vent på at forskeren selv ber om hjelp. Nærmeste leder bør spørre: Hva trenger du? Hva kan vi gjøre?
Dokumenter. Hva er skrevet om forskeren? Hva sirkulerer i sosiale medier? Dokumentasjon er god beredskap.
Vurder en offentlig posisjonering – ikke nødvendigvis om tema i debatten, men om institusjonens ansvar for å beskytte sine forskere mot personangrep.
Styrk støttestrukturen. Finnes en intern beredskapsgruppe for ekstern trakassering? Har kommunikasjonsavdelingen kompetanse på kontroversielle felter?
Koble på juridisk kompetanse. Det som skjer i kjølvannet av en kommentar, i kommentarfelt og sosiale medier, kan i noen tilfeller havne utenfor lovens rammer.
Ikke en enkeltsak
Banos’ situasjon er ikke en enkeltsak. Det handler om hvilke betingelser som gjelder for å delta i offentlig forskningsdebatt. Når kostnaden ved å ytre seg øker, påvirker det hvem som faktisk gjør det. Spørsmålet er hva slags akademisk offentlighet vi ønsker, og hvordan institusjonene bidrar til å opprettholde den.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
