Argumentene de bruker, er også argumenter for å gjøre noe med sykelønnen.
Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Helseminister Jan Christian Vestre og arbeidsminister Kjersti Stenseng vil stramme inn. Arbeiderparti-regjeringen varsler at det skal bli litt vanskeligere å bli sykmeldt.
De viser selv hvorfor det er grunn til å være bekymret for det høye sykefraværet. Kostnaden for staten er nå på 67 milliarder kroner i året. Men i tillegg kommer alle tapte arbeidstimer og ofte ekstra belastning på dem som er igjen på jobb.
Vestre og Stenseng ønsker å skjerpe inn på legenes praksis for å sykmelde.
– Vi må stille oss spørsmålet om det er blitt litt for enkelt å gå til fastlegen og be om en sykmelding, sier Vestre til Aftenposten.
Det virker som om han selv mener at svaret er ja. Derfor vil han at standarden skal være gradert sykmelding, altså delvis sykmelding. Vestre vil også at det skal bli lettere for fastlegene å stå imot krav fra pasienten om å bli sykmeldt.
Ekstra uro skaper det at flere sykemeldes med lettere psykiske plager. Den beste behandlingen er ikke alltid å bli hjemme. Snarere tvert imot.
Her er det mye å ta tak i. Vestre og Stenseng sier regjeringen vil gjøre nettopp det. Men den vil ikke snu alle steiner. Noe er nemlig hellig.
– I dag utelukker arbeidsministeren og jeg ingen tiltak ut over at vi kommer ikke til å rokke ved sykelønnen. Det betyr at alt annet er åpent for diskusjon, sier Vestre.
Regjeringen vil med andre ord fortsette med det alle regjeringer har drevet med siden den første avtalen om inkluderende arbeidsliv kom på plass for 25 år siden. Det skal skrus og flikkes på systemet. Men ingen skal røre hvor mye sykepenger den ansatte får, eller hvor mye arbeidsgiver må betale. Den ordningen er hellig.
I stedet skyves problemet over på fastlegene, som blir bedt om å være strengere.
Det er ikke tilstrekkelig. Også sykepengeordningen må overhales.
Det trengs en egenandel for arbeidstageren. Arbeidsgiver bør betale noe for langtidsfravær. Slik får begge parter et økonomisk motiv som trekker i riktig retning. Samtidig bør det vurderes å utvide grensen for hvor lenge man kan få sykepenger. I dag er grensen ett år, mens blant annet enkelte kreftpasienter er i behandlingsløp som varer lenger enn som så.
Tiltakene Vestre og Stenseng jobber med, er viktige. Men slik flikking har vist seg å være utilstrekkelig. De beskriver en alvorlig situasjon, men tar ikke virkelig ansvar for å gjøre noe med den.
Bør ordningen med sykepenger endres?
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
