Sveits-utflyttere lokkes ikke hjem av skatteforslag

Kolstad er i dag bosatt i Luzern i Sveits. Da han i 2022 flyttet fra Norge, trakk han frem formuesskatten som hovedårsaken.

Onsdag foreslo skattekommisjonen å senke formuesskatten med mellom 6 og 25 milliarder kroner. Kommisjonen har ikke blitt enige om hvilket nivå satsen skal ligge på, men foreslår et sted i intervallet 0,25 til 0,75 prosent.

Reduksjonene er ikke nok til å friste Kolstad hjem.

– Formuesskatten må bort. Eierskatten i Norge er for høy. Den foreslås redusert, men alle andre steder i verden er den i praksis null, sier han på telefon fra Sveits.

Les også

Fondstips: – Omtrent gratispenger

Han påpeker at det er stor forskjell på de to ytterpunktene. Likevel:

– Vi kan ikke over tid ha et system som er annerledes i Norge når man skal tiltrekke seg kapital og investering. Over tid vil du da tape posisjon, sier gründeren fra Bodø.

– Hadde blitt mye flytting

Han har bygget opp selskapet T. Kolstad Eiendom, som er et av de største eiendomskonsernene i Nord-Norge

– Du vurderer ikke å flytte hjem?

– Dette er et forslag, så får man se hva det blir til. Hvis jeg skulle flytte hjem hver gang det var et forslag, så hadde det blitt mye flytting, svarer investoren.

Han mener det har ingen betydning hva han gjør i denne sammenheng, og mener det er den store sammenhengen som er viktig. Over tid vil «kapitalen flomme ut av Norge», mener han.

– Eieren har ikke de pengene til å betale formuesskatten, og da må de ta utbytte. Med snart 40 prosent bekostning på utbytte, så blir det en voldsom belastning. Og så må du tjene penger, og det må du betale selskapsskatt på. De tre elementene gjør at Norge er i en særstilling i hele verden, sier Kolstad.

Kommisjonen anbefaler å holde selskapsskattesatsen på 22 prosent. Utbytteskattesatsen foreslås uendret til 37,84 prosent, og grunnlaget skal utvides.

– Katastrofal

Investor og Sveits-utflytter Jens Rugseth har vært en høylytt stemme i debatten om skattetrykk og formuesskatt i Norge.

Han mener det mest positive i rapporten er at flertallet i kommisjonen slår fast at formuesskatten er for høy.

– Det er en ganske klar melding om at regjeringen gikk for langt. De beveger seg i riktig retning, men kommer ikke i mål, sier han.

Han synes også det er positivt at utvalget ønsker mer likebehandling av ulike typer kapital.

– De vil harmonisere skattene slik at aksjer, eiendom og andre investeringer beskattes likt. Men de går for kort. Det er fortsatt mye kapital i pensjonssystemet og boligmarkedet som ikke omfattes, sier han.

Samtidig mener Rugseth at utvalget ikke tar tak i det han mener er hovedproblemet.

– De stiller ikke spørsmålet om hva som skal til for at privat næringsliv i Norge kan konkurrere på like vilkår med utenlandske selskaper. Der er rapporten fortsatt katastrofal, sier han.

Han viser til Sverige som et eksempel.

– Svenskene er bare dobbelt så mange som oss, men har rundt 40 ganger så mye privat kapital tilgjengelig for investeringer i fremtidig næringsutvikling, sier han.

Tror den havner i skuffen

Han mener også at endringene i formuesskatten i praksis vil bli små.

– De foreslår lavere satser, men samtidig skal rabatten på børsnoterte aksjer bort. Da blir skatten omtrent den samme som i dag. Forskjellen er marginal, sier han.

Formuesskatten må helt bort, slår han fast. Og den skal ikke erstattes av andre skatter som heves – det er den offentlige pengebruken som må ned.

Rugseth tror til slutt at utvalgets anbefalinger kan få samme skjebne som Torvik-utvalget.

– Jeg er redd denne rapporten kan ende opp i skuffen, sier han.

– Bør gis større rabatt

Skatteadvokat Bettina Banoun i Wiersholm har lenge vært aktiv i debatten om beskatning av landets rikeste. Hun er positiv til at man prøver å få til et skatteforlik, men er også klar på at forslaget ikke går langt nok.

Hun forklarer at for næringslivet har formuesskatt på aksjer vært det sentrale.

– Dersom rabatt fjernes, Euronext Growth-aksjer verdsettes høyere og satsen reduseres bare til 0,75 prosent, vil ikke dette gi noen reell lettelse for aksjer. Skal man få et forlik, må man i hvert fall gå til de nederste satsene for aksjer, sier hun til E24.

Advokaten er også uenig i kommisjonens forslag om fjerning av verdsettelsesrabatter.

– For aksjeselskaper vil staten ha inntil 37,8 prosent av utbytte og gevinst. Det bør derfor gis større rabatter for aksjer dersom man skal prise aksjer til markedsverdi. Ellers betaler man årlig formuesskatt for den delen av aksjeverdien som tilfaller staten.

I tillegg mener Banoun at det er bra at exit-skatten blir endret, og mener det bør gjøres umiddelbart.

– Utfordring

Da han la frem forslagene, var skattekommisjonens leder, Eigil Knutsen (Ap), klar på at endringer i formuesskatten vil bidra til et «mer forutsigbart skattesystem».

– En viktig utfordring med dagens formuesskatt, er ulik verdsetting, sa han under pressekonferansen.

Skattekommisjonen foreslår:

• Fjerne alle verdsettelsesrabatter
• Noe økt bunnfradrag
• Sats på 0,25 til 0,75 prosent
• Forbedringer i formuesgrunnlaget.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no