Gjennom 16 år ved makten sørget Viktor Orban for at de fleste av Ungarns medier talte hans sak. Kun dager etter at han mistet makten raser systemet sammen.
Kortversjonen
- Medier i Ungarn som støttet Viktor Orban opplever raske endringer etter at han mistet makten. Mange medieledere har blitt byttet ut, og tonen i kringkastingene endres.
- Den nye statsministeren Péter Magyar lover å gjenopprette pressefriheten med en ny medielov. Det innebærer færre statlige inntekter til Orban-vennlige konglomerater som Kesma.
- Analyser viser at tidligere pro-Orban kanaler nå presenterer en mer balansert dekning. EU følger nøye med på utviklingen, mens den nye regjeringen møter utfordringer i å skape en balansert mediesektor.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Kun få uker etter at sentrum-høyrepartiet Tisza og Péter Magyar hadde kjørt over Orbans Fidesz i valget, var toppene ved de fleste store Orbanvennlige mediene byttet ut.
Tonen hos offentlige kringkastere endret seg allerede før Orban gikk av som statsminister. Flere opposisjonspolitikere og Orbankritiske stemmer fikk taletid før Magyar tok over formelt. Orbanvennlige influensere har praktisk talt forsvunnet fra sosiale medier.
Kort tid etter valget sparket Ungarns mest populære TV-kanal TV2 sin nyhetsredaktør, og tok sin største nyhetssending av lufta. Kanalens nyhetsankre hadde åpenlyst erklært støtte til Orban.
Eieren Miklos Vaszily, en Orbanvennlig forretningsmann, sa til nyhetssiden 444.hu at nyhetssendingen ble vraket fordi «varemerket forfalt».
Falskt dokument
I forrige uke ble sjefredaktøren til den Orbanvennlige nyhetssiden Index sparket.
Mediet hadde nettopp måttet vedgå at et dokument de publiserte som angivelig viste at Magyar hadde tenkt å øke skattene ikke faktisk var Tiszas politikk. Orban hadde brukt dokumentet i sin valgkamp mot Magyar. Index har ikke uttalt seg om hvem som sto bak.
En gruppe unge Orbanvennlige influensere ved navn Megafon har på sin side kuttet drastisk i innholdsproduksjonen på Facebook, ifølge faktasjekknettstedet Lakmusz.hu.
Selv har den avgåtte statsministeren tatt avstand fra «sentrum-høyremedier som tidligere støttet oss», deriblant TV2 og Index, i en podkast med rapperen Dopeman.
To tredels flertall
Orban la opp til tett kontroll over ungarske medier, og Magyar har lovet å gjøre kraftige endringer i systemet. Han vil gjenopprette pressefriheten, innføre en ny medielov, og opprette et nytt medietilsyn.
Nasjonalisten Orban ble feiret av ytre høyre-krefter i Europa og USA som lederen for det han selv kalte et «illiberalt demokrati», men i valget i april var det klart at velgerne var blitt lei av korrupsjonsanklager og økonomisk stagnasjon.
Tisza fikk to tredels flertall i nasjonalforsamlingen, noe som gjør at de også kan endre grunnloven og reversere Orbans tidligere grunnlovsendringer.
EU følger nøye med, idet Ungarn blir en test for hvordan man skal gjenopprette demokratiske motvekter og regler. Blant sakene der Orban oftest kranglet med Brussel var spørsmål om mediers frihet.
Endret tonen
Under Orban tok myndighetene stadig sterkere kontroll over offentlige kringkastere med nye medielover. I tillegg tok Orbanvennlige forretningsfolk over flere private medier, mens andre måtte stenge.
I 2010 var Ungarn på 23. plass på pressefrihetsindeksen til Reportere uten Grenser (RSF). 16 år senere hadde landet falt til 74. plass.
Allerede kort tid etter valget endret kveldsnyhetene hos den offentlige kringkasteren M1 tonen. Tenketanken Republikon skriver i en studie at dekningen deres var tydelig vennlig innstilt mot Orban og fiendtlig innstilt mot opposisjonsfigurer før valget, men uka etter valget dukket det opp langt mer balanserte stemmer og journalistikk.
Mest tydelig ble det da Magyar selv ble invitert på offentlige kringkastere, og stilte journalistene spørsmål om hvorfor han ikke hadde blitt invitert tidligere.
Ble bedt om å finne lege
Torsdag undertegnet Magyar et dekret som beordret en «umiddelbar og omfattende gjennomgang» av offentlige medier og finansieringen av dem.
Det blir ikke lett å skape en oppriktig balansert offentlig kringkastere, mener analytikere. Journalisten Krisztina Balogh, som jobbet for M1 mellom 2016 og 2018, skrev i et Facebook-innlegg hvordan arbeidshverdagen hennes hadde vært.
– En gang ble jeg bedt om å finne en lege som ville stå foran kamera og si at migranter var farlige fordi de brakte med seg sykdom, skriver hun.
Statlige inntekter
Professor Gabor Polyak ved Eotvos Lorand-universitetet sier den politiske eliten må akseptere journalistikkens rolle.
– Om de kan akseptere at jobben til journalistikken er å kritisere og holde avstand fra politikken, kan nesten alle offentlige kringkastere fungere godt, sier han til Reuters.
En annen bærebjelke i Orbans medieimperium var konglomeratet Kesma. Nærmere 500 medier, deriblant alle regionsaviser, var med i gruppen som ble satt opp av Orban-allierte i 2018. Magyar har lovet å stanse flyten av reklameinntekter fra staten til Kesma, og la konkurransetilsynet i Ungarn gå gjennom saken igjen.
Polyak sier dette kan gå hardt utover Kesma. Andre medier, deriblant TV2 og Index, har også tjent godt på statlige annonseinntekter, men de kan overleve fordi de har mange brukere. Kesmas regionsaviser kan derimot slite. Samtidig kan det skape konkurranse i mediemarkedet igjen.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
