Men kan Sylvi Listhaug bli statsminister på denne måten?
Folk flest vil ha lavere skatter, billigere mat og drivstoff, lavere rente og mer igjen av egne penger. Kan dette virkelig være så forbasket vanskelig for andre politikere å forstå?
Partileder Sylvi Listhaug er i støtet. Hele tre av ti velgere hadde stemt på Fremskrittspartiet hvis det var valg i morgen. Det er fantastiske tall. Listhaug og kollegene i den store stortingsgruppen har funnet frem til en språkbruk og et budskap som går hjem hos veldig mange. Hun dundret i vei med det i sin landsmøtetale på Gardermoen fredag.
I sum ble det en rent ut sjokkerende rapport om situasjonen i Norge: Det er en elite som styrer landet. Den er blitt opptatt av å forsvare staten i stedet for dem som bor der. Arbeiderparti-regjeringens medlemmer reiser rundt i verden og deler ut penger i stedet for å hjelpe helt vanlige folk hjemme i Norge.
Kreftsyke pasienter får ikke livreddende medisiner, bare fordi den søkkrike staten påstår at den ikke har råd. Samtidig søler regjeringen bort milliarder på havvindturbiner, batterifabrikker og annet sludder som hører til i det såkalt grønne skiftet: «Pålegg om rundkjøringer, salamanderdammer og alle slags merkverdigheter», som Listhaug sa det i sin tale.
Dyrtid i Jammerdalen
Listhaug får det innimellom til å høres ut som om folk flest, altså alle disse helt alminnelige nordmennene, bor i Jammerdalen. Men de lever strengt tatt altså i et land som hører til i den aller ypperste toppen på internasjonale levekårsmålinger. Kjøpekraften er høy, den forventede levealderen også, skolen gratis, helsestellet i det store og hele ypperlig. Kjøpekraften gikk til og med litt opp, ikke ned, de siste par årene, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Men hva hjelper vel det hvis det ikke føles slik i hverdagen?
«Ærlig talt – det er ikke føleri, det er realiteter», sa Listhaug om folkets lidelser. Men «de som blir kjørt rundt i svarte biler, ser ikke det grasrota ser.»
Listhaug viet lite plass til utenrikspolitikk i sin tale. Oppsiktsvekkende lite, for det skjer nokså mye ute i den store verden for tiden. Men hun fikk i hvert fall markert Frp som et tydelig Nei til EU-parti da hun snakket om bensin og diesel. Hun slo til mot de senere ukers vingling fra Høyre og Nikolai Astrup om drivstoffavgiftene – og dette nøyaktig 40 år og to dager etter at Frp felte Kåre Willochs borgerlige regjering på en sak om bensinavgiftene: – Dere er ikke på jobb for ESA, ikke for EU, dere er på jobb for det norske folk, sa Listhaug til Høyre.
Raseri er ikke nok
Det er lett å fyre opp under folks raseri. Men det er litt mer kronglete å styre landet. Listhaug vet jo også det. Så hun må passe seg for å dra svartmalingen og de friske løftene om en helt annen kurs for landet langt.
Det blir jo ikke en dramatisk ny kurs for Norge hvis Fremskrittspartiet kommer tilbake til makten etter få års fravær. Det er av de mange fine ting som kan sies om livet i Norge: Landets ytre høyre-parti er, når det kommer til stykket, langt mer moderat og spiselig enn den ytterliggående høyresiden ute i Europa.
Fremskrittspartiet skal videreføre de rause velferdsordningene med offentlig finansiering, samarbeide med Høyre og i verste fall også med et sentrumsparti eller to om nødvendig. Og skal den nye regjeringen fungere godt for folket, ikke bare for staten, blir det også for en Listhaug-regjering helt nødvendig å satse tungt på staten. Politiet. Militæret. Sykehusene. Nav. Det er først og fremst de greiene der som er staten, ikke byråkratiet og skjemaveldet.
Kommer solstreifet?
Listhaug fremstår offensiv og stolt. Bak seg har hun et parti som for en gangs skyld virker lite plaget av indre uro. Men det som kanskje gjenstår, er å vri til noen taler og kulepunkter som appellerer til sinnets litt lysere sider, ikke bare raseriet. Kanskje til og med et eller annet til å bli litt glad av.
Partilederen har god tid til å jobbe litt med dette. Det er tre og et halvt år til neste stortingsvalg. På veien dit skal hun bare seile i triumf gjennom neste års kommunevalg, det kommer sikkert til å gå kjempeflott.
For det er jo, når man tenker etter, i kommunene folk flest bor.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
